Svært mange får rent drikkevann hvert år. Men det står også mange i kø, som for eksempel innbyggerne i Trapichiponte i Caranavi.

Av Arild Vik

50 km fra Caranavi ligger Trapichiponte. Her har de fortsatt ikke rent drikkevann, med drikke vannet fra elva.

Jeg hadde en interessant samtale med Hugo Daza denne uken. Han er leder for Misjonsallianses arbeidet i Caranavi, og jeg viste ham videoen om Yolanda fra Caranavi som fikk vann til jul i fjor. Han var veldig glad for aksjonen, men:
- Vi har kapasitet til flere drikkevannprosjekt, men mangler penger. Se for eksempel i Kelequelera. Nå har vi åpning av vanningsannlegget deres denne helgen. Men nabolandsbyene Trapichiponte har fortsatt ikke vann. For meg er det vanskelig å forklare dette til dem. Det er ikke rettferdig, sier Daza.

En gutt i Trapichiponte. Han bruker elva både til å bade i og til å drikke. Elva er avløp for kloakk og kemikalier fra gruver i området.

Innbyggerne i Kelequelera er urbefolkning fra Yungas. De  er blitt tvunget lenger og lenger inn i jungelen etter hvert som folk fra høysletta har flyttet ned til Yungas. Lenger inn enn Kelequelera ligger seks landsbyer, blant annet Trapichiponte, med til sammen 1000 innbyggere. Disse drikker i dag vann fra elva - som også er avløp for kloakk og kemikalier fra gruver.

Urfolket LECOS er et av de 36 anerkjente urfolk i Bolivia. De har kjempet og blitt utnyttet av quechua-indianere, aymara-indianere og kolonister fra Europa. Noe som har medført at urfolket i dag kun består av i underkant av 5000 mennesker, og at språket deres RIKHA og kulturen deres nesten er glemt, men i den nye grunnloven i Bolivia har de fått rettigheter til igjen å ta opp sitt språk og sin kultur.

- Vi ønsker å komme i gang med drikkevannsprosjekt i disse landsbyene, men vi må nok vente noen år, sier Daza.

Men trenger de det? For - det handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet.

Landsbyen Kelequelera.