Både Den Hellige Ånd og Herrens engel nevnes. Allikevel er det ikke først og fremst åndelige opplevelser som beskrives her. For da Gud kom og skulle være «med oss», så ble det først tydelig da Jesus, Immanuel, gjorde den samme reisen som alle mennesker på en eller annen måte en gang har gjort. Den reisen som ikke er på mange centimeter, men som fører ut fra mors mage og ut til den store, store verden.

Så kanskje kan vi kjenne dramatikken dirre bak de nøkterne ordene? For en fødsel er vel bortimot den mest uåndelige opplevelse man kan tenke seg! Jeg ville gladelig ha frasverget meg enhver tro og overlatt mann, foreldre og venner til den grusomste skjebne under mine fødsler. Min eneste tanke i smertene, blodet, tårene og avmakten, var at jeg måtte komme gjennom dette med livet i behold, for det nye livets skyld. (Og det er jo ikke til å tro at en jordmor etter noe sånt kan si: «En helt normal og udramatisk fødsel!» Lett for HENNE, det.)

«Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til?.»

Ånden og engler på den ene siden, og på den andre siden alt dette andre, som hører med hver gang et barn kommer til verden, redselen, omveltningen, smertene, den nesten ubeskrivelige gleden etterpå. Alt dette er der når det store og det lille møtes. Når Gud plutselig er både i det høye og i det lave. Alt for å formidle dette ene: Gud er med oss.

Gledelig jul!

Matt 1, 18–24

Anne Grete Listrøm er prest i Tangen menighet i Drammen